Sosialisering NKK

Sosialisering er avgjørende for et godt hundehold

Alle oppdrettere ønsker å sende sine valper ut i verden med den best mulige starten. Alle valpekjøpere ønsker seg en sosial og veltilpasset hund ❤ 

Det er svært viktig å sosialisere valpen og legge ned mye arbeid i de to første årene, hvor den viktigste perioden er i tidsrommet 5-14 uker.

Per definisjon handler sosialisering om å få positive, behagelig opplevelser og lære at ting ikke er farlige.

Ikke alt vi kaller sosialisering, er det. Ikke ta med valpen i flere og flere sosiale settinger hvis du opplever at den blir reddere og reddere for hver gang. Da kan du i verste fall få en valp med fryktproblemer. Så ta valpen ut, men tenk gjennom hvor mye, hvor lenge og i hvilke miljøer. Så unngår man i størst mulig grad av valpen blir skremt.

De fleste valper leveres fra oppdretter når de er åtte uker gamle. Mange oppdrettere har lagt ned et stort arbeid med å introdusere valpen for ulike erfaringer og opplevelser. Denne kunnskapen kan det være lurt å videreformidler til valpekjøpere, slik at de kjenner til mest mulig av valpens bakgrunn. Har valpene møtt andre dyr, i så fall, hva slags dyr? Har de møtt hunder av andre raser og annet utseende enn sin egen? Har de vært eksponert for lyder som støvsuger, vaskemaskin, radio, tv, tordenvær, skramling? Har de møtt ulike typer mennesker hva kjønn og alder angår

Nær kontakt med mennesker er selvsagt det aller viktigste i denne perioden. Valpene behøver å treffe flest mulig ulike mennesker – barn og voksne, menn og kvinner, gamle og unge, for å bli trygge og lære seg å kommunisere best mulig. Det er også fint om valpene tidlig får kontakt med andre hunder og andre typer dyr.  Spesielt om de skal bo i et miljø med for eksempel katter, hester eller sauer

Noe er arv

Det er viktig å påvirke der man kan, og gjøre sitt beste for å utvikle valpen i ønsket retning. Nå vil det alltid være en del av hundens mentalitet som skyldes arv, og det er ikke alltid denne delen lar seg korrigere. Dette handler ofte om spesifikke egenskaper. En jakthund har naturlig interesse for vilt og for å forfølge. En gjeterhund vil ha gjeterinstinkter. Dette er i liten grad trenbart. Arv spiller en signifikant rolle når det gjelder mange karaktertrekk hos hunder.